Kronikk som stod på trykk i VG 18. august 2016:
Lær elevene å lære
Hvorfor vil ikke regjeringen og kunnskapsminister Røe Isaksen at norske elever skal lære det å lære?
Nylig presenterte Kunnskapsministeren den nye lærerutdanningen - men med én alvorlig utelatelse: Elevene skal fortsatt ikke lære å lære selv, på tross av at regjeringens eget ekspertutvalg legger vekt på hvor vesentlig det er for norske elevers muligheter.
I det digitale samfunnet har kunnskap kortere holdbarhetsdato enn noensinne. Læring er heller ikke lenger forbeholdt de som er under utdanning. Skal man lykkes i det moderne samfunnet må man utvikle evnen til å selv å ta til seg kunnskap og reflektere over egen læring. Derfor konkluderte regjeringens Ludvigsen-utvalg i fjor med at studieteknikk må mye tyngre inn i skolen. Hvorfor er det da totalt fraværende i den nye lærerutdanningen?
For tiden reiser jeg land og strand rundt og holder kurs i hvordan man skal lære å lære. Jeg blir alltid overveldet av hvor stor interessen er. Responsen jeg får fra publikum, uansett om det er elever, studenter, lærere eller vitenskapelige ansatte, er at dette skulle de ønske de hadde lært for lenge siden. Mange lurer på hvorfor noe så grunnleggende aldri har vært en del av deres skolehverdag.
Derfor er jeg svært bekymret over at regjeringen ikke lærer av sitt eget ekspertutvalg og tar dette innover seg når de introduserer den nye lærerutdanningen - selv når man innfører ett ekstra år med lærerstudier.
Effekten av studieteknikk har nemlig solid støtte i forskningen. For eksempel har studier vist at forskjellene på prøveresultater mellom elever med høy og lav IQ-score viskes ut dersom alle har lært de samme studieteknikkene. En ofte brukt forklaring på dette er at de sterkeste elevene er flinkere til å finne og ta i bruk gode studiestrategier på egenhånd. Det betyr ikke at de svakere elevene ikke kan gjøre det bra, de trenger bare mer hjelp til å finne og utvikle gode læreteknikker. Altså viser forskningen oss at å lære bort studieteknikk kan være en av de sikreste måtene å gi elever like muligheter, uavhengig av forutsetninger utenfor vår kontroll. Den hjelpen får de dessverre altfor lite i dagens skole. I fremtiden kommer de nå heller ikke til å få den hjelpen.
Norge er et av landene som bruker mest penger på utdanning, uten at resultatene står i stil til pengebruken. Ifølge Aftenpostens anslag har man brukt 3,3 milliarder kroner de siste ti årene på å hindre frafall i skolen - uten at dette har bragt nevneverdige resultater. På siste Pisa-ranking ligger Norge faktisk bak land som Vietnam, Estland og Polen. Kanskje er ikke det så rart. Internasjonale så vel som norske studier har vist at det ikke gir særlig utslag å bruke mer penger per elev når man bruker relativt mye penger per elev fra før av. Likevel er det nettopp mer penger til diffuse tiltak politikerne går for. Ett år ekstra utdanning for lærere som den nye lærerutdanningen legger opp til er et eksempel på dette.
Å få studieteknikk inn på pensum koster ikke penger. Det er snakk om prioriteringer. Å inkludere dette i lærerutdanningen ville vært den naturlige starten på en fremtidsrettet skole som faktisk gir like muligheter til alle elever.
Så her er mitt spørsmål til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen: Hvorfor vil ikke den norske regjeringen at norske elever skal lære å lære?
Olav Schewe,
forfatter av boken Superstudent
Nylig presenterte Kunnskapsministeren den nye lærerutdanningen - men med én alvorlig utelatelse: Elevene skal fortsatt ikke lære å lære selv, på tross av at regjeringens eget ekspertutvalg legger vekt på hvor vesentlig det er for norske elevers muligheter.
I det digitale samfunnet har kunnskap kortere holdbarhetsdato enn noensinne. Læring er heller ikke lenger forbeholdt de som er under utdanning. Skal man lykkes i det moderne samfunnet må man utvikle evnen til å selv å ta til seg kunnskap og reflektere over egen læring. Derfor konkluderte regjeringens Ludvigsen-utvalg i fjor med at studieteknikk må mye tyngre inn i skolen. Hvorfor er det da totalt fraværende i den nye lærerutdanningen?
For tiden reiser jeg land og strand rundt og holder kurs i hvordan man skal lære å lære. Jeg blir alltid overveldet av hvor stor interessen er. Responsen jeg får fra publikum, uansett om det er elever, studenter, lærere eller vitenskapelige ansatte, er at dette skulle de ønske de hadde lært for lenge siden. Mange lurer på hvorfor noe så grunnleggende aldri har vært en del av deres skolehverdag.
Derfor er jeg svært bekymret over at regjeringen ikke lærer av sitt eget ekspertutvalg og tar dette innover seg når de introduserer den nye lærerutdanningen - selv når man innfører ett ekstra år med lærerstudier.
Effekten av studieteknikk har nemlig solid støtte i forskningen. For eksempel har studier vist at forskjellene på prøveresultater mellom elever med høy og lav IQ-score viskes ut dersom alle har lært de samme studieteknikkene. En ofte brukt forklaring på dette er at de sterkeste elevene er flinkere til å finne og ta i bruk gode studiestrategier på egenhånd. Det betyr ikke at de svakere elevene ikke kan gjøre det bra, de trenger bare mer hjelp til å finne og utvikle gode læreteknikker. Altså viser forskningen oss at å lære bort studieteknikk kan være en av de sikreste måtene å gi elever like muligheter, uavhengig av forutsetninger utenfor vår kontroll. Den hjelpen får de dessverre altfor lite i dagens skole. I fremtiden kommer de nå heller ikke til å få den hjelpen.
Norge er et av landene som bruker mest penger på utdanning, uten at resultatene står i stil til pengebruken. Ifølge Aftenpostens anslag har man brukt 3,3 milliarder kroner de siste ti årene på å hindre frafall i skolen - uten at dette har bragt nevneverdige resultater. På siste Pisa-ranking ligger Norge faktisk bak land som Vietnam, Estland og Polen. Kanskje er ikke det så rart. Internasjonale så vel som norske studier har vist at det ikke gir særlig utslag å bruke mer penger per elev når man bruker relativt mye penger per elev fra før av. Likevel er det nettopp mer penger til diffuse tiltak politikerne går for. Ett år ekstra utdanning for lærere som den nye lærerutdanningen legger opp til er et eksempel på dette.
Å få studieteknikk inn på pensum koster ikke penger. Det er snakk om prioriteringer. Å inkludere dette i lærerutdanningen ville vært den naturlige starten på en fremtidsrettet skole som faktisk gir like muligheter til alle elever.
Så her er mitt spørsmål til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen: Hvorfor vil ikke den norske regjeringen at norske elever skal lære å lære?
Olav Schewe,
forfatter av boken Superstudent